Betalt Facebook?

Kan Facebook tilpasse seg GDPR-reglene? Siden Facebooks forretningsmodell på mange måter er basert på kjøp og salg av persondata har det lenge blitt stilt spørsmål til hvordan plattformen kan tilpasses personvernreglene.

Hør gjerne også på podkasten med samme tema hvor jeg fikk være gjest og snakke om tematikken sammen med Tormod Sperstad, Hauspodden fra 17.november: 

Hva er saken:

• I juni 2023 kom Datatilsynet med et forbud mot at Meta, tidligere kjent som Facebook, samler inn og bruker personopplysninger fra norske brukere. Forbudet gjelder både Metas egne plattformer, som Facebook, Instagram og WhatsApp, og tredjepartsplattformer som bruker Metas annonseteknologi. 
  
  
• Siden august har Meta blitt ilagt daglige bøter på én million kroner, men de fortsatte likevel sin ulovlige praksis i Norge.
  
  
• Forbudet ble utvidet til hele EU/EØS i november 2023. Dette vil kunne få store konsekvenser for markedsførere som bruker Metas plattformer for å nå ut til kunder i Europa.
  
  
• Som svar har Meta nå i november innført en abonnementsløsning hvor brukere kan velge mellom å betale en fast sum i mnd eller "betale" med å godta å dele sine persondata og få målrettet reklame. Datatilsynet har uttalt at de tviler på at dette er lovlig, siden dette i praksis blir å betale for personvern, noe som skal være en rettighet.
  
  

Konsekvenser for markedsførere

Det er viktig å påpeke at forbudet er mot Meta og ikke mot markedsførere som bruker Metas plattformer for annonsering. Men konflikten, som jo fortsatt er uavklart, gjør at bedrifter som bruker Facebook og Instagram som en del av sin markedsføring må vurdere veien videre.

Hva om mange velger å betale for Meta?

Hvis mange velger å betale for ikke å se annonser kan det bli vanskelig for markedsførere å nå målgruppen med annonsering. Men dette er kanskje ikke et veldig sannsynlig scenario. Både med tanke på lovligheten rundt løsningen, men også med tanke på om bruker vil være villig til å betale. Meningsmålinger om dette som er delt i sosiale medier den siste tiden viser til liten vilje til å betale for bruk av plattformen.

Hva om Datatilsynet ikke godtar Metas løsning?

Siden det nok ikke er veldig sannsynlig at denne løsningen godtas som et reelt valg for brukeren, må Meta evt se seg etter andre måter å løse utfordringen. Hvis de må fjerne mulighetene for å målrette annonser vil brukeren oppleve mindre relevante annonser og det kan bli vanskelig for annonsører å få gode resultater. Man kan også risikere at Meta trekker seg fra Europa slik de tidligere har truet med. 

Hva om bruker forlater Facebook og Instagram?

Vi har blitt godt vandt til å si "Ja, ok" til cookies, så man kan vurdere at de fleste bare vil si ok, til å fortsette som før når man nå må ta stilling til å betale for bruken eller bli sporet og få målrettet reklame. Men økt bevissthet på Metas forretningsmodell kan gi mange et siste puff til å forlate plattformen (eller bruke den mindre).

Nedgang i bruken av Facebook, og tildels Instagram, er ikke noe nytt. Hvis vi ser på tall fra 2018 og til nå så har det vært en klar nedgang spesielt i de yngre målgruppene. For de mellom (18-29), hvor daglig bruk har gått fra nesten 90% til nå nede i 54%. Men de eldre målgruppene har i all hovedsak har liten endring, og vi ser at fortsatt er det 3,70 mill i Norge som har profil og 67% bruker plattformen daglig:

Revurdere kanalvalg

Hvis man jobber med markedsføring bør man være vandt til å følge med på nye trender og hele tiden revurdere og justere strategien etter hvilke tendenser som er gjeldende i markedet. Det vil si å teste og vurdere nye plattformer, men også å revurdere fokus og evt kutte ut plattformer som ikke fungerer lenger. For mange vil Facebook fortsatt være en viktig gigant å ha med i sin markedsmiks, men det kan være smart å vurdere situasjonen og ikke legge alle eggene i én kurv.

Det er vanskelig, eller umulig, å forutse fremtiden. Men vi kan si noe om hva vi tror kan være viktig å se på hvis tendensen fortsetter i samme retning:

Eide flater

Nettsiden

For mange mindre bedrifter har Facebook-siden vært den mest levende tilstedeværelsen i digitale kanaler. Ofte rett og slett fordi det er lettere å poste på en Facebook side enn å endre på innhold på mange nettside-løsninger. Det har aldri vært en god ide å ikke ha fokus på egen nettside. Både fordi en Facebook-side gir lite synlighet i Google, men også fordi man aldri vil kunne ha kontroll på evt endringer ved bruk av plattformen. Det er nettopp det siste poenget som kan blir gjeldende nå, og som understreker behovet for å ha mer fokus på de plattformene man eier og har kontroll over. Les mer om viktigheten av en god nettside.

Nyhetsbrev

Markedsføring med e-post er også et godt eksempel på en eid flate. Selv om nyhetsbrev kan høres litt traust ut er dette noe som fortsatt fungerer godt for mange. Her finnes det også mange gode muligheter for å segmentere etter egne data, og automatisere for å følge opp eksisterende kunder og leads. Les mer om hvordan lykkes med nyhetsbrev.

Organisk tilstedeværelse

Hvis det blir vanskeligere å nå ut til riktig målgruppe med annonsering på Facebook og Instagram er det naturlig å jobbe mer med det organiske innholdet (så lenge målgruppen fortsatt er her). Og hvis målgruppen forlater plattformen er det smart å holde et øye med andre kanaler hvor det er mulig å nå dem.

På tide å justere på digital strategi?

Så hva gjør man nå? Facebook og Instagram fungerer fortsatt både betalt og organisk, så det er ikke nødvendig å fjerne all tilstedeværelse her. Men alt man gjør i digitale kanaler bør henge på en helhetlig strategi som man jevnlig går gjennom og justerer ved behov. Kanskje er det på tide å se på helheten og passe på at eide flater også får fokus. Les mer om å sette en digital strategi, og bruk gjerne vår mal for å komme i gang.

Fyll inn skjema for å få tilgang til vår sjekkliste for digital strategi: